I går leverte jeg et utkast av teoridelen min, og en begynnelse av analysen av artefakter og modus til Bente Aamotsbakken. Det var en god følelse :) Nå er jeg spent på tilbakemeldingen jeg får på veiledningen neste uke.
Jeg jobber fortsatt ut fra problemstillingen jeg presenterte sist, og den siste tiden har jeg grublet mye over literacy begrepet. Det er så stort, og så er det så mange ulike tilnærmingsmåter til det. Det kan være alt fra lese- og skriveferdigheter til seksuelle ferdigheter, hva nå de måtte være :) Har lest Kress, Leeuwen, Buckingham, Erstad og Søby for å nevne noen. Det alle er enige om er at det engelske literacy begrepet ikke er lett å oversette til andre språk. Her i Norge bruker vi ofte ferdigheter og kompetanse når vi snakker om literacy. Men når kan man si at man har kompetanse i noe? Er det ikke slik at man må ha en del ferdigheter innenfor f.eks. et fagfelt for å kunne si at man har kompetanse på området? Jeg skriver om digital literacy og multimodal literacy og har vel egentlig landet på at jeg vil bruke digital kompetanse og mulitmodal kompetanse som begreper.
Nå er jeg så trøtt at øya snart faller igjen, så nå må jeg slutte.
Takk for hyggelige kommentarer Ida og Siri :) Skal gå inn å lese litt på bloggene deres i løpet av helgen.
En siste refleksjon
for 16 år siden
3 kommentarer:
Hei på deg! Du er kommet langt i arbeidet! Jeg tenker at literacy også har noe med avlesnings- eller avkodingsevne å gjøre; det er vel litt på samme måte som når du lærer et fremmedspråk; ofte forstår man mer enn man greier å uttrykke. Literacy har vel derfor både en inntrykks- og en uttrykksside? I vid forstand dreier det seg kanskje om evne til persepsjon; oppfatning og ekspresjon; å uttrykke seg adekvat i forhold til kontekst? Det er vel også snakk om begrepet kommunikativ kompetanse? Se f.eks http://www.itu.no/Nyheter/1138020146.56
Å snakke om literacy blir litt a la det Helene Uri påpeker når hun etterspør det norske begrepet for vanbøtte-bæring-i menneskekjede-når-det-brenner; en brannbøttebrigade, kanskje? Det finnes ikke noe ord på norsk for det som dekker. Lykke til videre!
Og så var det definisjoner da, som du sikkert har sett:
The national conference on media literacy 1992 sin def: The ability to access, analyze, evaluate and communicate messages in a variety of forms.
UNESCOs versjon av 2005:
The ability to identify, locate, evaluate, organize and effectively create, use and communicate information to address issues and problems at hand.
Når du bruker kompetanse for literacy så er du i godt selskap: Tidsskriftet Digital kompetanse blir oversatt med Nordic Journal of Digital Literacy, for eksempel.
En definisjon jeg har lest et sted er slik: literacy er evner og muligheter til å produsere meningsfulle ytringer ved hjelp av ulike semiotiske ressurser. Men denne har jo bare med uttrykksida, ikke inntrykksiden. :)
Hei, ja her har jo Siri svart så utfyllende at det ikke er mer glupt å si. Ola Erstad har en god del om literacy i Digital kompetanse i skolen - en innføring (universitetsforlaget 2005)mener jeg å huske, men når jeg sjekker registeret står ikke ordet lieracu der, og det er ikke stikkordsliste med (en uting forresten). Regner med at du bruker boka? Hvis du ikke gjør det og vil låne den, har jeg den her.
Jeg skulle ønske det var et brukbar norsk ord for lteracy, jeg har sjekket på Språkrådets sider, men finenr ikke noe. Sendte dem en mail med spørsmålet. Tekstkompetanse blir jo altfor snevert?
Legg inn en kommentar